AI er trent på enorme mengder tekst og produserer det som er mest sannsynlig ut fra mønstrene den har lært. Det betyr at det du får ofte er “midt på treet” – helt greit, men sjelden unikt. Uten videre bearbeiding kan man ende opp med et manus som er forutsigbart, generisk og ikke tilpasset målgruppen.

For å få et godt resultat må man vite hvordan man “prompter” riktig – hvordan man gir AI-en gode, presise føringer. Det krever både kreativ erfaring og forståelse for fortellerteknikk.

Et godt manus starter med innsikt: Hvem snakker vi til? Hva ønsker vi at de skal føle eller gjøre? Hvordan bygger vi en fortelling som engasjerer fra første sekund? Dette er vurderinger som krever erfaring, kreativitet og ofte en god porsjon prøving og feiling.

AI kan være en del av prosessen – vi bruker det selv til å teste ideer og generere variasjoner – men sluttresultatet formes alltid av mennesker. Det er her man skaper tone, dramaturgi og karakterer som får historien til å skille seg ut.

Når AI brukes riktig, kan det være et kraftig verktøy. Det kan hjelpe oss å komme raskere i gang, teste alternative strukturer og finne uventede ideer. Men vi må være bevisste på begrensningene: AI kan ikke vite hva som er viktigst for akkurat ditt budskap, eller hvilke følelser som faktisk får målgruppen din til å reagere.